Turisme:

Varsler grep: - Store utfordringer

Turistene skal bli flere, mer kvalitetsbevisste og grønnere, og de skal helst komme hele året. Vestland fylke vil bidra til en bærekraftig vekst for en reiselivsbransje med store utfordringer.

STOR NÆRING: Turistnæringa på Vestlandet er stor. Nå skal den bli enda større, samtiidig som den skal bli mer bærekraftig. Foto: Marie Røssland / Dagbladet.
STOR NÆRING: Turistnæringa på Vestlandet er stor. Nå skal den bli enda større, samtiidig som den skal bli mer bærekraftig. Foto: Marie Røssland / Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Dagbladet): Vestland fylke er i dag et av de største fylkene i landet når det gjelder verdiskaping generert av reiseliv. Men i likhet med resten av landet, står reiselivet her i en krevende tid.

Flere år med tapte inntekter som følge av pandemien, etterfølges nå av krig i Europa, skyhøy inflasjon og renteøkning.

- Vi vet at reiselivet har vært i en ekstremt krevende situasjon lenge. Næringen var blant de hardest rammede under pandemien, da alle inntektskilder tørket inn over natta. Nå er de igjen preget, og har store utfordringer innen flere ting, sier seniorrådgiver for reiseliv i Vestland fylkeskommune, Marta Rongved.

Varsler grep

Vestland fylkeskommune jobber nå med en strategi for reiselivsnæringa i fylket. De aller fleste kommunene vil ha flere gjester på besøk. Og dette skal helst skje samtidig som man skal gå en grønnere og mer bærekraftig framtid i møte.

Hovedmålet er at fylkeskommunen, gjennom bærekraftig reiselivsutvikling, skal være et attraktivt valg for «kvalitetsbevisste gjester», som igjen skal være gode bidragsytere til lokal verdiskapning i Vestland.

Her står utfordringene i kø, og flere grep må tas i åra som kommer.

- Nå er det veldig store utfordringer knyttet til rekruttering, sier Rongved.

Les flere saker fra Bergen og Vestlandet her.

- Står i knestående

I NHO reiselivs nyeste medlemsundersøkelse, kommer det fram at 58 prosent av medlemmene i Vestland mangler personell. Tall fra SSB viser en markant nedgang i ansatte innen overnattings- og serveringsvirksomheter mellom 2019 og 2021. For lønnstakere som ikke er bosatt i den respektive kommunen, er endringen på nesten 20 prosent.

- Det er den ene delen av bildet, og kommer samtidig med at vi skal jobbe med bærekraft. Det ligger i det at man trenger å ta noen grep. Men dette er ekstra utfordrende når man egentlig er i knestående, og må få opp aktiviteten.

Prognosene for reiselivet peker i riktig retning, men næringa er ikke i nærheten av der den var i 2019, forteller Rongved.

Skal bli grønnere

Det negative fotavtrykket fra reiselivet skal reduseres, og det positive fotavtrykket skal økes. Vestland fylke ønsker turister som reiser mest mulig miljøvennlig, benytter seg av det lokale tilbudet, og som kommer minst i konflikt med det eksisterende lokalmiljøet. Og som legger igjen mest mulig penger.

- Det handler om å legge til rette for at vi er et reisemål vi selv er stolte av, og ikke blindt bare går etter det alle vil at vi skal være. At vi skal ha de rette gjestene, til den rette tida, på det rette stedet. Og så må vi samtidig håndtere de som kommer hele tida.

75 prosent av klimaavtrykket for reiselivet er anslått å komme fra transport, hovedsakelig flyreise til og fra reisemålet. Etter flytransport er det passasjer- og cruiseskip som står for den største delen av utslipp. I 2018 vedtok stortinget at skip og ferjer skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder seinest i 2026.

Det gjelder blant annet Flåm og Nærøyfjorden.

Her peker fylkeskommunen på flere utfordringer.

Flere må reise kollektivt

I Temaplan for reiseliv Vestland, som nå ligger ute på høring, skriver fylkeskommunen at dette vil kunne få store økonomiske konsekvenser for noen områder. Samtidig som den totale miljøbelastningen er uendret, eller av og til negativ.

- Det er ventet at cruiseskipene vil benytte kai eller tender utenfor verdensarvfjordene, og busse gjestene til Flåm og Geiranger. Dette betyr at det er nødvendig å både omstille næringen på disse stedene til andre målgrupper, og samtidig videreutvikle løsningene for strøm i havneområdene, skriver fylkeskommunen i høringsutkastet.

Fylkeskommunen innrømmer samtidig at de har mye å gå på når det gjelder å gjøre kollektivtransport mer attraktivt for reisende, både når det gjelder billettløsninger, koblinger mot andre transportløsninger og muligheten for å ha med bagasje, sykler og ski på tur.

- Dette er vi veldig opptatt av. At vi må legge til rette for at folk kan velge å reise kollektivt, enten de bor her eller er på besøk. Samtidig er dette et stort å komplisert felt, blant annet fordi det ikke alltid henger sammen med det som skjer på andre sida av en fylkesgrense, forklarer seniorrådgiver Rongved.

Tips oss om Bergen

Har du et tips fra Bergen eller Vestland?

Åpner for brukerbetaling

En annen utfordring er at flere reisemål opplever økt slitasje på fellesområder og på felles tjenester som følge av turismen, uten at en har et godt nok handlingsrom til å dimensjonere for toppene som kommer i høysesongen.

Samtidig er det krevende å dekke utgifter knyttet til dette.

Norge har ikke, som mange andre land, en egen turistskatt som går til å betale for slitasje et reisemål er påført av turisme.

Regjeringen arbeider nå med å se på en løsning knyttet til fellesgodefinansiering, og har blant annet åpnet for pilotprosjekt for å introdusere brukerbetaling som skal bidra til å opprettholde nødvendig kvalitet og dimensjonering av disse fellesgodene.

Vestland fylke ønsker et slikt pilotprosjekt velkommen.

- Vi ser fram til å se resultatet av det arbeidet som nå gjøres her, og ønsker en dialog på hvordan vi på en bedre måte kan sikre fellesgodene. Slik at vi kan få en bedre måte å finansiere dette på enn den vi har i dag.

Vil sikre helårsktivitet

I planen presenteres flere delmål for reiselivet. Disse går blant annet på synlighet, omstilling, besøksforvaltning og helårsaktivitet. Disse målene skal igjen legge grunnlag for en konkret og realistisk tiltaksplan for reiselivet.

- Helårsaktivitet er egentlig nøkkelen til mange av utfordringene. Det vil bidra til helårssysselsetting, og sørge for at folk bor lokalt. Det bidrar igjen n aktivt inn i lokalsamfunnet, og sørger for lokal kompetanse. Da vil verdiskapningen gå opp. Helårsaktivitet er som et kinderegg med mer enn tre ting, sier Rongved.

Hun er likevel klar på at det er en utfordring å få dette til.

- Det er ikke sikkert vi kan håpe på at gjester fra nærområdene skal komme til Vestlandet i regn i januar. Det vil nok ikke være spesielt eksotisk.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer