Overspising:

Skjulte sjokoladepapiret: - Mye skam

Malin Killie-Grenasberg (36) følte seg alene om spiseproblemene sine. Nå deler hun av egne opplevelser for å hjelpe andre som henne.

NY HELSEREISE: Malin Killie-Grenasberg (36) deler sin helsereise på Instagram, etter at hun ved en tilfeldighet fant svar på hva hun egentlig slet med. Foto: Privat
NY HELSEREISE: Malin Killie-Grenasberg (36) deler sin helsereise på Instagram, etter at hun ved en tilfeldighet fant svar på hva hun egentlig slet med. Foto: Privat Vis mer
Publisert

Da Malin Killie-Grenasberg (36) satt oppe på kveldene med sitt nyfødte, andre barn, var sjokolade en trofast følgesvenn. Hun hadde et hemmelig sjokoladelager i skuffen med babyklær, og smuglet sjokoladepapiret ut med brukte bleier.

- Mitt største problem var at jeg følte at jeg trengte å stappe i meg godteri og søtsaker når jeg var sliten, stresset eller overveldet. Da trengte jeg det, sier Killie-Grenasberg til Dagbladet.

Hun følte seg alene om problemet sitt, og skammet seg over det. Det viste seg imidlertid at hun var langt ifra alene om disse problemene.

Slanket seg siden barndommen

I forbindelse med begge graviditetene sine, oppsøkte Killie-Grenasberg helsevesenet for å få hjelp med vektkontroll. Hun ble henvist videre til folk som kunne mye om ernæring, men selv ikke da hun gråtende fortalte om godterifråtsing, var det noen som stilte spørsmål som kunne avdekke mekanismene bak spisemønsteret: følelsesstyrt overspising.

Det fant hun først ut da hun i fjor sommer hørte på en podkast hvor dette ble tema. Nå har hun ikke hatt problemer med overspising siden desember i fjor.

- Jeg har vært overvektig siden jeg var barn, og har siden jeg var 13 år hatt et ønske om å bli lettere. Men dette er første gang jeg prøver å gjøre noe med det på en annen måte enn slankekurer. Starten på endringen var nettopp å få bukt med overspisingen, forteller Killie-Grenasberg, som nå deler kunnskap og oppmuntring på Instagram-kontoen @malinshelsereise.

- Utrolig trist

Veien hit startet hos ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser, som tilbyr gratis støtte, råd og veiledning. Her har hun deltatt på rådgivning og kurs.

- På den ene kurskvelden var temaet matsug. Da var vi en liten gruppe som åpnet oss for hverandre, og delte om hvilke tanker og atferd vi hadde knyttet til overspising. Det var ufattelig påfallende hvor like vi var. Det mest gjentakende var at vi alle følte oss veldig alene, at vi var de eneste i verden som hadde det sånn. Da ble jeg utrolig trist.

Nå deler hun for at andre ikke skal føle seg alene, både på Instagram og i tradisjonelle medier. Nylig hadde hun en kronikk på trykk i VG.

- Etter den ble publisert, ble jeg kontaktet av mange som kjente seg igjen. og ville vite hvor de kunne få hjelp.

- Mye skam

ROS, som har hovedkontor i Bergen, er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som opplever at mat, kropp og vekt er utfordrende, eller har en spiseforstyrrelse.

De har gjentatte ganger slått alarm om økende pågang de siste åra. I 2022 opplevde de en 15 prosent økning i henvendelser. Flest henvendelser, om lag 36 prosent, var fra personer som sliter med en overspisingslidelse.

Likevel føler mange seg alene med dette, forteller rådgiver Elin Heitmann.

- Det er gjennomgående hos de som sliter med overspisingslidelse. De er mye preget av skam, og det er derfor veldig mange bruker veldig lang tid på å ta kontakt, eller tør å prate om det. Noen har også forsøkt å få hjelp tidligere, men bare blitt henvist til ulike livstilsendingstiltak eller slankeopplegg. Om de har en spiseforstyrrelse, kan det å starte på en slankekur uten psykologisk hjelp, være som å kaste bensin på bålet.

- Blir ikke trodd

Så mange som 40 prosent av mennesker med fedme kan passe kriterier for overspisingslidelse. I tillegg kommer de som Malin Killie-Grenasberg, som ikke passer kriteriene for en spiseforstyrrelse, men som likevel spiser mye når følelsene tar overhånd.

- Mange av disse møter mye stigma i samfunnet, og opplever at de ikke blir tatt på alvor hos fastlegen. De blir ikke trodd på at de har et vanskelig forhold til mat, kropp og vekt. Det er en myte at en bare kan ha en spiseforstyrrelse dersom en er undervektig. De fleste som har en spiseforstyrrelse er enten normalvektige eller overvektige.

- Jeg har hørt historier om ulike mennesker som kommer til oss som har blitt trakassert, spyttet på på gata på grunn av overvekt. Det hører vi ikke om fra den andre gruppen, de som sliter med undervekt, fortsetter Heitmann.

ROS møter mennesker i alle aldrer som sliter med dette. De fleste er i alderen 18-35 og de fleste er kvinner. Heitmann og ROS tror det er store mørketall hos menn.

- Mange fordommer

For Malin Killie-Grenasberg kunne mye sett annerledes ut, dersom hun første gang hun oppsøkte hjelp for overvekt, fikk hjelp for overspising. Det gjorde hun for fem år sida, under sin første graviditet.

- Jeg tenker at alle enkeltpersoner kan gjøre feil, men når dette har skjedd meg to ganger, sier det noe om systemet. Jeg tror ikke det er en unik opplevelse.

Hun mener kjennskap, kunnskap og forståelse må på plass, slik at andre får hjelp tidligere.

- Det er så mange fordommer der ute, og dette er så tabubelagt. Mange tør ikke å snakke om det, fordi de skammer seg så fælt. Da er det mange som kanskje trenger hjelp, som ikke får det. Som ikke vet at det de sliter med kan behandles.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer