Dagbladet avslører:

Russere kjøpte eiendom ved marinebase

Den russisk-ortodokse kirke har i seinere år kjøpt flere eiendommer i Norge. En av dem har fullt utsyn til Norges viktigste marinebase, Haakonsvern. – Utsikten er ubehagelig god, sier sikkerhetsekspert. Kirkens leder står skulder ved skulder med Vladimir Putin.

UTSIKT: Sikkerhetsforsker Alfa Sefland Winge beskriver utsikten fra det gamle bedehuset på Søreide i Bergen som «ubehagelig god». Foto: Shad Madian/ Dagbladet.
UTSIKT: Sikkerhetsforsker Alfa Sefland Winge beskriver utsikten fra det gamle bedehuset på Søreide i Bergen som «ubehagelig god». Foto: Shad Madian/ Dagbladet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Denne publiseringen var i strid med Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Les uttalelsen fra Pressens Faglige Utvalg her.

BERGEN (Dagbladet): Den russisk-ortodokse kirken har de siste åra kjøpt en rekke eiendommer langs norskekysten.

Opplysninger Dagbladet har fått tak i viser hvordan en menighet i Bergen tilknyttet patriarkatet i Moskva har etablert seg like ved en av Forsvarets viktigste installasjoner.

Haakonsvern utenfor Bergen er sjøforsvarets viktigste havn og base. Her holder fregattvåpenet, ubåter og MTB-er til.

Opplysninger fra Eiendomsregisteret viser at menigheten Kristi åpenbaringsmenighet i 2017 kjøpte Søreide bedehus. Bygget ligger 3 kilometer i luftlinje fra Haakonsvern. Fra tomten er det full oversikt over innseilingen og store deler av marinebasen.

Lukkede gardiner

Når Dagbladet besøker menighetshuset er det tilsynelatende ingen på stedet. I vinduene står kors, lykter og andre religiøse relikvier.

Gjennom kjellervinduene skimtes et enkelt forsamlingslokale med hvite plastduker på bordene. Bøker i hyllene. I et hjørne står det barneleker. Men i hovedetasjen er alle vinduene dekket til av tykke gardiner.

RUVER: Gamle Søreide bedehus ligger høyt i landskapet over fjorden fra marinebasen Haakonsvern. Den russisk-ortodokse kirken kjøpte eiendommen i 2017. Foto: Shad Madian/ Dagbladet.
RUVER: Gamle Søreide bedehus ligger høyt i landskapet over fjorden fra marinebasen Haakonsvern. Den russisk-ortodokse kirken kjøpte eiendommen i 2017. Foto: Shad Madian/ Dagbladet. Vis mer

Før den russiske menigheten i Bergen kjøpte menighetshuset ved Haakonsvern, holdt de til sentralt i byen.

Den russisk-ortodokse kirken har gjennom ulike menigheter kjøpt flere eiendommer i Norge de siste åra.

NATO-sentral

I Rogaland disponerer de flere eiendommer på Karmøy, Kleppe og i Bryne. Eiendommen på Kleppe ble kjøpt av en leder i menigheten i 2017, viser opplysninger Dagbladet har hentet fra Eiendomsregisteret. I 2021 kjøpte de Nordbø menighetshus på Karmøy.

I Stavanger eier en tidligere leder i den lokale russisk-ortodokse menigheten en eiendom i nærheten av NATO-sentralen Joint War Centre på Jåttå. Boligen ligger en kilometer fra det viktige militæranlegget og omkring et kvarters gange unna.

Eieren var fram til i fjor en del av ledelsen i menigheten.

I tillegg har kirken en menighet ved Kirkenes i Finnmark, en mil fra grensa fra Russland. Denne eiendommen kjøpte de i 2015.

Området er kjent for å ha stor utveksling med Russland, og mange russere er også bosatt på norsk side av grensa.

I tillegg har menigheten et kirkebygg i Oslo. Her har de holdt til siden 1996.

- Kan være problem

Alfa Sefland Winge forsker på samfunnskritisk infrastruktur og beredskap på Sjøkrigsskolen. Hun sier russiskeide eiendommer som ved Haakonsvern kan være et problem, men vil ikke konkludere.

– Det kan være en mulighet for at slike bygg blir brukt til noe annet enn religiøse formål. Men jeg har ikke noe grunnlag for å si at det skje her.

Hun sier det er mange måter bygg og eiendommer som bedehuset ved Haakonsvern kan benyttes.

OVERSIKT: Fra det gamle bedehuset utenfor Bergen er det utsikt til store deler av Sjøforsvarets flåte. Foto: Shad Madian/ Dagbladet.
OVERSIKT: Fra det gamle bedehuset utenfor Bergen er det utsikt til store deler av Sjøforsvarets flåte. Foto: Shad Madian/ Dagbladet. Vis mer

Hvis du ser for deg hele spekteret av mulige tiltak, så kan man forstyrre signaler, kanskje avlytte signaler, man kan styre droner derfra, man kan tilby overnatting til folk som kartlegger området. Det er et vidt spekter av kartleggingsaktivitet og mulige forstyrrelser som kan utøves fra en sånn type base.

– Veldig god utsikt

Winge understreker at kirken i utgangspunktet bedriver en god og lovlig aktivitet.

– Det er noen store utfordringer knyttet til dette. Vi har religionsfrihet. Dette blir en balansegang mellom viktige verdier. Det gjør det veldig krevende å gå inn i disse spørsmålene. Man skal vokte seg for å komme med anklager som man ikke kan dokumentere. Kirkene gjør også veldig mye godt og er viktige i lokalmiljøet, sier forskeren.

Hun er samtidig skeptisk til flyttingen av menigheten til bedehuset på Søreide for fem år siden.

– Jeg undres over det, ja . Jeg skjønner ikke helt beveggrunnen for å flytte kirken som tidligere lå i Bergen sentrum til akkurat dette stedet.

Winge peker ut kirketårnet på menighetshuset som særlig nyttig til lyssky virksomhet.

– Det er mulig å plassere for eksempel kamera på tak eller klokketårn. De har jo veldig god utsikt til Haakonsvern, det er ikke til å komme forbi. Det er ubehagelig god utsikt.

– Urovekkende uttalelser

Forsker og Russland-ekspert Pål Kolstø ved Universitetet i Oslo skriver for tiden bok om den russisk-ortodokse kirken. Han sier kirken og den mektige leder, patriark Kirill, er kjent for å stå nært president Putin og Kreml.

– Det korte svaret er at forholdet er svært tett, sier Kolstø.

Kolstø understreker at relasjonen er noe mer komplisert, og at det tidvis også har vært konflikter mellom patriark Kirill og Putin. Men i forbindelse med krigen i Ukraina har han stått skulder ved skulder med myndighetene og støttet invasjonen.

Winge på Sjøkrigsskolen stiller seg bak Kolstøs beskrivelse.

– Den russisk-ortodokse patriarken i Moskva og biskopen i Murmansk støtter Putin og har uttalt seg til fordel for krigen, med ganske urovekkende uttalelser. Det er klart at kirken i Bergen er underlagt Moskva-patriarkatet.

– Forbanner krigen

Prest ved Kristi åpenbaringsmenighet i Bergen, fader Dmytro Ostanin, har svart på Dagbladets henvendelse i saken.

– Det er absolutt ikke fare fra kirken vår. Først og fremst fordi jeg selv er ukrainer. Og jeg forbanner denne krigen som Russland har sluppet løs mot fedrelandet mitt. Svigermoren og svigerfaren min er flyktninger her i Norge. Jeg skriver og skriker disse ordene. Slektningene mine og konen min sine slektninger er fortsatt i brann, under bombing, skriver Ostanin i en e-post.

Han sier både russere, ukrainer og nordmenn er medlemmer i menigheten.

– Jeg, sammen med soknebarna mine, der de fleste nå er flyktninger, gjør alt for å hjelpe ukrainere. Dette gjelder også økonomisk bistand – vi støtter et krisesenter i Dnepr, som henter barn i utbomba byer og frakter dem til et trygt sted.

– Ja, selvfølgelig, fordi jeg støtter folket mitt og mot Putin, har mange av soknebarna mine gått til andre ortodokse samfunn. Men nå har vi fått mange nye folk som snakker det samme språket som jeg. Så det er ingen grunn til å stigmatisere soknet vårt. Alle gjør det de kan for at Ukraina skal vinne i denne urettferdige krigen. At patriark Kiryll støtter denne skrekken, strekker seg heldigvis ikke til alle som bekjenner seg til ortodoksi, skriver presten videre.

Menigheten i Stavanger avviser at de eier eiendommer på Jåttå eller på Kleppe.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer