BERGEN (Dagbladet): - Jeg sliter med å finne et hverdagsliv hvor min mentale helse er stabil. Det er store svingninger, sier Yngvild Beathe Olsen (34).
34-åringen fra Rjukan lever med angst og gjentakende depresjoner. I flere omganger har hun gått på arbeidsavklaringspenger fra Nav.
I flere år følte hun seg stigmatisert. Spørsmålet «hva jobber du med?», fikk henne til å kjenne på skam.
- Ga opp
Da Yngvild flyttet til Bergen i 2013 begynte hun å studere sosialantropologi.
- Jeg forsøkte å skrive en bachelor fire ganger. Det var bare fullstendig skrivesperre. Til slutt ga jeg bare opp.
Dermed endte Yngvild tilbake hos Nav. Her ble hun tatt inn i arbeidsforbedrende trening (Aft), og plassert hos en bedrift.
- Det gikk ikke i lengden. Det går i en syklus av at det går bra, så går det dårlig, så bra, så dårlig.
Heldigvis for Yngvild, sier hun selv, hadde Nav-konsulenten hennes hørt om Kirkens Bymisjon. Dette skulle bli avgjørende for henne. Hun beskriver det som et slags «før og etter».
Nå føler hun ikke lenger på skam. Hun er stolt av det hun driver med.
- Livet er mye bedre. Det er helt utrolig.

Frykter total kollaps
- Terapi å komme hit
Kirkens Bymisjon tilbyr blant annet arbeidstrening på Krohnhagen kafé og veksthus i Bergen sentrum. Yngvild kjente ikke godt til organisasjonen da hun kom hit, men hadde sine fordommer.
- Siden det het Kirkens Bymisjon trodde jeg at jeg måtte gå veldig konservativt kledd, forteller hun og ler.
I stedet ble hun møtt av noe helt annet. Hun beskriver et sted med plass til alle, et sted som så henne for den hun var, og som hadde erfaring med ulike folk i ulike livssituasjoner.
- Det er spesielt den personlige nærheten, at du møter folk som oppriktig ser ut til å være glad på dine vegne, ser ut til å bry seg. Det er grunnen til at jeg fortsatt er her hver fredag. Det er terapi å komme hit.

Tror flere ønsker å jobbe
Da AFT-utredningen ble avsluttet i høst, begynte hun på bymisjonens eget program, I jobb. Ordningen gir mennesker som ikke er i ordinært arbeid muligheten til å utføre betalt dagsarbeid, i hovedsak folk som har utfordringer innen rus og/eller psykisk helse.
Yngvild får fortsatt penger fra Nav, men jobber tre dager i uka. To dager på bymisjonens sykkelverksted, Pedalen, og én dag i kafeen.
Selv om dette ikke er en «normal» jobb, føles det godt.
- Jeg har lyst til å jobbe så mye jeg klarer. Jeg har gått altfor lenge uten arbeid, så nå er det godt å jobbe. Jeg har tro på at alle som har overskudd og ressursene til det, ønsker å jobbe. Det vil de også trives med, så lenge de har en arbeidsform som er tilpasset dem.

Ut mot Ap-topp: - Pinlig
Høyre: - Må lære
Yngvild fortalte deler av sin historie da Høyre-nestleder Henrik Asheim nylig var på besøk på Krohnhagen.
Her fikk Høyre-toppen høre om hvordan bymisjonen arbeider med å nettopp tilrettelegge for individuelle behov, spesielt gjennom tilbudet I jobb.
Norge er i verdenstoppen på andelen uføre. Dette vil Asheim gjøre noe med.
- Dette er et veldig godt tilbud for mennesker det sikkert er lett å tenke at skal være på uføretrygd, og som ikke tenger å være i aktivitet. Det man ser her, er at hvis du møter mennesker med det rommet som arbeidslivet trenger, så er det flere som blir inkludert. Det må vi lære av i de systemene vi har, sier Asheim.
- Hvordan?
- Først og fremst mener vi at det er viktig at også de som får en uføretrygd må få tilbud om å være i aktivitet. Det er rett og slett fordi det både kan være en veldig god del av hverdagen, men også fordi noen etter hvert kan oppdage at de har en liten restarbeidsevne. At de har mulighet til å jobbe og tjene litt penger. Det vil være veldig viktig.

- Ikke inkluderende nok
I Bergen står 9,4 prosent av unge mellom 15 og 29 år utenfor arbeid, utenfor utdanning og utenfor arbeidsmarkedstiltak, viser tall fra SSB. Det tilsvarer 5 899 bergensere.
Samtidig viser tall fra Nav at flere unge uføre i Vestland har et arbeidsforhold i tillegg. Høyre ønsker at flere skal oppleve dette, men Asheim peker på at arbeidslivet kanskje ikke er inkluderende nok.
- Derfor ønsker vi blant annet å i mye større grad buke lønnstilskudd, framfor ulike ytelser for dem som har utfordringer. Da kompenserer man arbeidsgiveren skikkelig, og så får de rom og tid til de ansatte, sier Asheim, og fortsetter:
- Vi kan ikke bare si at «alle skal jobbe». Det må også finnes jobber for de som kanskje ikke kan jobbe hundre prosent hele tida.
Tips oss om Bergen!
Har du et tips eller en historie fra bergensområdet? Ta kontakt med vårt lokalkontor!