Eldrebølge i Bergen:

Kommunen presses: - Må ta grep

Allerede i 2035 vil det være flere eldre enn unge i Bergen. Det tvinger kommunen til å tenke annerledes om eldrepolitikken. - Vi er nødt til å ta grep, sier Høyre-topp, som undersøker helt nye muligheter for en urban og åpen eldreomsorg.

TENKE NYTT: Framtidas «eldrebølge», krever en annerledes eldrepolitikk enn i dag, mener Høyre. I Bergen vil det være flere over 65 enn under 19 allerede i 2035. Foto: Shad Madian / Dagbladet
TENKE NYTT: Framtidas «eldrebølge», krever en annerledes eldrepolitikk enn i dag, mener Høyre. I Bergen vil det være flere over 65 enn under 19 allerede i 2035. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Dagbladet): Nordmenn lever lengre og føder færre barn. Antallet eldre over 70 år vil mer enn doble seg fram mot 2065. Samtidig vil andelen i yrkesaktiv alder avta, ifølge Folkehelserapporten fra FHI.

I Bergen vil det allerede innen 2035 være flere over 65 enn under 19 år. Det viser beregninger gjort for Bergensindeksen av Bergen Næringsråd, som ble presentert i forrige uke.

Dette vil kunne medføre en enorm belastning på en allerede presset kommunal helsetjeneste.

- En akutt mulighet

- Det er en akutt mulighet nå til å gjøre noe stort, sier arkitekt og urbanist Silje Lockert.

Hun arbeider på arkitektkontoret Local i Bergen. De har i sin tre år lange levetid jobbet med det som har fått navnet «Greymatter», en tanke om å bygge framtidas eldreboliger med bakgrunn i at de eldre betyr noe.

De ønsker å bruke arkitekturen til å gjøre noe med ulike utfordringer i samfunnet.

- Ideen bak var å plassere den eldre delen av befolkningen i sentrum av byene, for å fornye dem. Og samtidig gå bort fra ideen om at det å transformere byene våre, bare er mulig med de unge, forteller arkitekt og partner i Local, Jerome Picard.

TENKER NYTT: Silje Lockert og Jerome Pickard i arkitektfirmaet Local. Foto:: Marie Røssland / Dagbladet
TENKER NYTT: Silje Lockert og Jerome Pickard i arkitektfirmaet Local. Foto:: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Blande generasjoner

Prosjektene kontoret har jobbet med er en slags reaksjon på institusjonspregede, store sykehjem som gjerne er plassert langt utenfor bykjernen.

I stedet kan man skape boliger og helsesentre sentralt i byene, hvor både eldre, familier, og studenter kan bo. At eldre, gjerne allerede fra pensjonsalder, flytter til tilrettelagte, urbane boliger, hvor de får en ny mulighet til å delta i samfunnet.

- Det andre aspektet med «Greymatter» er at vi må sørge for at de som trenger hjelp, har tilgang til nødvendige tjenester, fortsetter Picard, og legger til at man i slike prosjekter også kan legge til rette for billigere boliger for helsearbeidere.

Han viser blant annet til den ferske sykepleierindeksen fra Eiendom Norge, hvor det kommer fram at en enslig sykepleier bare kan kjøpe 26,1 prosent av boligene i Bergen og bare 1,5 prosent av boligene i Oslo

URBANT, AKTIVT OG BLANDET: I dette forelsåtte prosjektet på Voss, er det blant annet lagt opp til hagearbeid og delte fellesareal mellom studenter, barnefamilier og eldre. Illustrasjon: Local
URBANT, AKTIVT OG BLANDET: I dette forelsåtte prosjektet på Voss, er det blant annet lagt opp til hagearbeid og delte fellesareal mellom studenter, barnefamilier og eldre. Illustrasjon: Local Vis mer

Må kjempe om plassene

En samlokalisering av hjemmeboende eldre vil også gjøre det lettere å tilby tjenester for dem. Da vil for eksempel Hjemmesykepleien kunne bruke mer tid hos pasienter, og mindre tid på å reise hjem til dem.

BLANDET: Slik ser arktiektkontoret for seg hvordan ulike boliger og ulike aldersgrupper kan kombineres. Illustrasjon: Local
BLANDET: Slik ser arktiektkontoret for seg hvordan ulike boliger og ulike aldersgrupper kan kombineres. Illustrasjon: Local Vis mer

- Vi skal bli veldig mange flere eldre, og vi må kjempe om sykehjemsplassene. Derfor kan det være spennende å blande muligheten med å komme på sykehjem med det å ha en leilighet som har litt av de samme kvalitetene, og gjerne helsepersonell i nabolaget som kan hjelpe deg når du behøver det, sier Silje Lockert.

Framtidas sykehjem skal heller ikke være så institusjonspregede som mange av de som bygges i dag er, mener arkitektkontoret. De skal være åpne og tilgjengelige. Kanskje kan fellesarealer deles med studenter. Kanskje kan kantina være en restaurant som også er tilgjengelig for den øvrige befolkningen.

- Nå når kommunen for eksempel regulerer om industriområdet på Laksevågneset i Bergen, kan en stille spørsmål ved hva annet området kan tilby framtidas innbyggere. Derfor er det viktig å allerede nå snakke med politikere, og få det inn i arealplanene. At man regulerer inn en litt mer urban struktur rundt de største institusjonene vi uansett må planlegge for, fortsetter Lockert.

MÅ TA GREP: Høyre-politikerne Liv Kari Eskeland og Christine Meyer er klare på at kommunene må ta grep om eldreomsorgen i framtida. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
MÅ TA GREP: Høyre-politikerne Liv Kari Eskeland og Christine Meyer er klare på at kommunene må ta grep om eldreomsorgen i framtida. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Nødt til å ta grep

Denne uka fikk arkitektkontoret derfor besøk av Høyres byrådslederkandidat i Bergen, Christine Meyer, og stortingsrepresentant Liv Kari Eskeland.

- Vi er nødt til å ta grep, og det er bedre å begynne å tenke på dette nå, for dette kommer uansett til å tvinge seg fram, sier Meyer, som også tidligere har slått alarm om såkalt «forgubbing» i Bergen.

Det var Høyre-politikerne som tok initiativ til møtet med arkitektkontoret.

- Med halvannen million eldre over 70 år i Norge, vil kommunen bli ganske presset økonomisk framover, og vi har et stort ansvar å bygge ut nok sykehjemsplasser for de aller eldste. Da må vi tilrettelegge for en annen type boutvikling for de eldre som ikke har behov for sykehjemsplass, men klarer seg hjemme, etter hvert med litt hjelp. Da er det viktig å legge til rette for at eldre flytter fra sine eneboliger før de er blitt 80 år. Det kan være til leiligheter der det også bor andre eldre i samme situasjon, gjerne i urbane strøk og med flere generasjoner og aktiviteter i nærområdet, sier Meyer.

Hun trekker også fram at mange eldre kjenner på ensomhet. At det er lett å bli gående alene i et stort, tomt hus.

BESØK: Aktitektkontoret fikk denne uka besøk av politikere fra Høyre, for å presentere prosjektet og tankegangen bak. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
BESØK: Aktitektkontoret fikk denne uka besøk av politikere fra Høyre, for å presentere prosjektet og tankegangen bak. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Holde deg friskere lengre

Meyer ser for seg at en vil kunne kjøpe eller leie en slik «livsløpsbolig». Husene som de eldre flytter fra, peker Meyer på at er attraktive for byens barnefamilier.

- Dette må folk finne ut av selv. Men det vi har fått presentert nå, tenker jeg at er så attraktivt at man vil ønske å bo slik.

Stortingsrepresentant Eskeland, som selv er utdannet arkitekt, mener kommunene må ha dette i bakhodet allerede fra reguleringsnivå.

Tips oss om Bergen!

Har du et tips fra bergensområdet? Ta kontakt med vårt lokalkontor!

- Man må tenke på at man vil skape et samfunn der man bor med en miks av ulike aldersgrupper. Vi trenger ikke gå lenger enn til oss selv, og tenke på hvordan vi har lyst til å leve selv når vi blir eldre. Vi har lyst til å være aktive, være til nytte. At man kan handle for naboen, kjøre noen til frisøren. Da vil vi også kunne holde deg friskere lengre, både i hodet og kroppen, og da trenger du kanskje ikke kommunen sine tjenester så fort som hvis du blir passivisert og sittende ensom, sier Eskeland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer