Bybaneutbygging:

Frykter «støyhelvete»: - Vantro og skrekk

I opp mot 3,5 år skal det etter planen lasses mellom 1,3 og 1,8 millioner kubikkmeter stein gjennom en anleggstunnel i Sandviken. Mange hundre naboer berøres av arbeidet som skal kunne korte ned utbyggingen av Bybanen med inntil to år.

ET HELVETE: Thorleif Næss (82) frykter han må leve sine siste leveår i et helvete. Like utenfor 82-åringens balkong planlegger nemlig kommunen å lasse tonnevis med stein gjennom en anleggstunnel. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
ET HELVETE: Thorleif Næss (82) frykter han må leve sine siste leveår i et helvete. Like utenfor 82-åringens balkong planlegger nemlig kommunen å lasse tonnevis med stein gjennom en anleggstunnel. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

BERGEN (Dagbladet): Det har snart gått to år siden Thorleif Næss (82) fikk bakoversveis av et avisoppslag om hvilke planer Bergen kommune hadde for nærområdet hans. Siden den gang har han brukt om lag et årsverk på å sette seg inn i saken.

Det han har oppdaget, skremmer han.

- Skrekken er at vi alle, meg selv inkludert, kommer til å leve de siste åra våre i det som blir et støy- og støvhelvete, sier 82-åringen til Dagbladet.

Les flere saker fra Bergen her.

Ti år med anleggsvirksomhet

Næss bor i øverste etasje i Christineborg borettslag i Sandviken, og har på en klarværsdag utsikt hele veien ut i fjorden til Askøy. Denne utsikten kan bli en helt annen, dersom kommunen får det som de vil.

Rett bak borettslaget ligger et kaiområde som i over ti år kan bli et bråkete og forurensende rigg- og anleggsområde.

Som et ledd i utbyggingen av Bybanen til Åsane og forlengelsen av Fløyfjellstunnelen, ønsker kommunen å frakte et sted mellom 1,3 og 1,8 millioner kubikkmeter med stein fra brygga på nedsida av Næss´ bolig.

Det er et volum som tilsvarer mer enn 45 ganger størrelsen av Bergen rådhus, ifølge beregninger gjennomført av aksjonsgruppa «Nei til steindeponi i Sandviken».

SALTIMPORTTOMTA: Tomta har inntil nylig vært brukt som næringsareal for Saltimport AS, som nå har flyttet tomta. Planen er at det på sikt skal bygges boliger her. Det må vente, dersom kommunen får det som de vil. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
SALTIMPORTTOMTA: Tomta har inntil nylig vært brukt som næringsareal for Saltimport AS, som nå har flyttet tomta. Planen er at det på sikt skal bygges boliger her. Det må vente, dersom kommunen får det som de vil. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

- Ikke mulig å bo her

Gjennom en anleggstunnel skal fjellmassene lempes rett ut på tomta som tidligere har vært brukt til saltimport. Herfra skal det lasses rett ut på lektere, som igjen skal frakte massene til et deponi. Blant annet skal massene brukes til utfylling av nytt byggeland ved Dokken.

Næss, og flere hundre andre beboere i umiddelbar nærhet til tomta, fikk først vite om planene gjennom et oppslag i Bergensavisen i 2020.

- Det var fullstendig sjokkerende. Vi trodde ikke at det var sant. Det var vantro og skrekk. Vi skjønte ikke at det var mulig, fortsetter Næss.

Gjennomsnittsalderen blant de 47 beboerne i Christineborg borettslag er 82,7 år. Flere av boligene er omsorgsboliger. Det er her mange tilbringer sine siste leveår, forklarer Næss.

- Det blir ikke mulig å bo her. Hvis vi skal flytte et sted, vil prisene på boligene våre bli så lave at vi ikke får kjøpt noe tilsvarende. Det aller fleste blir derfor sittende fast her. Det er en tragedie for de som blir rammet. Det burde Bergen kommune være klar over, men foreløpig er de tilsynelatende ikke det.

HØY LYD: Næss forklarer at mye av anleggsstøyen naboene vil plages med vil tilsvare lydnivået av en støvsuger. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
HØY LYD: Næss forklarer at mye av anleggsstøyen naboene vil plages med vil tilsvare lydnivået av en støvsuger. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Refser kommunen

Like etter at Næss leste BA-oppslaget, begynte arbeidet. En aksjonsgruppe ble dannet, og Næss gravde seg ned i kommunens arkiver.

- Det har vært enormt krevende. Det er en slitsom jobb, og det er ikke tillitvekkende. De har prøvd å skjule for oss det da har drevet på med. Det er skuffende at kommunen motarbeider innbyggerne sine, sier Næss, som på 70-tallet selv satt i bystyret for SV.

Bergen kommune avviser at de har forsøkt å skjule planene, men tar selvkritikk på at flere naboer kunne vært varslet tidligere. Les hele svaret fra Plan- og byggningstetaten nederst i saken.

Resultatet av det massive arbeidet med dokumentinnsamling ligger nå i ringpermer på 82-åringens spisebord. Han er en del av styringsgruppa i aksjonsgruppa som i flere år har forsøkt å få kommunen til å endre planene for saltimporttomta.

HÅPER PÅ ENDRING: Ellen Mortensen og Thorleif Næss i akjsonsgruppa håper å kunne stanse planene om anleggstunnelen i Sandviken. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
HÅPER PÅ ENDRING: Ellen Mortensen og Thorleif Næss i akjsonsgruppa håper å kunne stanse planene om anleggstunnelen i Sandviken. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Skal spare inn to år

Til tross for den iherdige innsatsen, ligger det nå an til at planene vil gjennomføres. Da kommunen tidligere i høst presenterte planforslaget for Bybanen og Fløyfjellstunnelen, var anleggstunnelen i Sandviken lagt inn som en del av planen. Nå er det massive planforslaget sendt til høring, og skal etter planen vedtas i bystyret før sommeren.

Kommunen mener anleggstunnelen vil korte ned utbyggingen av tunnel og bane mellom ett til to år, og viser samtidig til miljøfordeler og økt trafikksikkerhet ved å bruke vannveien framfor veinettet til å frakte bort steinmassene. Hovedgrunnen til kortere byggetid med anleggstunnel er at en kan bygge tunnelene sørover og nordover samtidig, står det i tilleggsnotatet om bruken av saltimporttomta.

Samtidig vil mellom 160 og 230 boenheter i Sandviken bli direkte berørt av den store anleggsvirksomheten i form av støy som går over den såkalte grenseverdien på 60 db.

- Møtt en vegg

- Vi er helt sjokkerte, men ikke overrasket. Bergen kommune har hele tiden vært bestemt om at de skal bruke denne tomten. Vi har vært i utallige møter med saksbehandlere fra Plan- og bygningsetaten og Statens vegvesen. Vi har møtt en vegg. De har hørt hva vi har sagt, men det har gått én vei, sier Rune Helljesen.

Han er leder for aksjonsgruppa «Nei til steindeponi i Sandviken», som nå jobber for at planene skal skrotes i siste instans: bystyret.

- Vår aktivitet mot kommunen er ferdig. Vi skal levere et høringsutspill, men nå jobber vi først og fremst mot politikere og Statsforvalteren, samtidig som vi forsøker å fyre opp alle beboerne som ser det grusomme som skjer.

AKSJONSGRUPPA: Ellen Mortensen, Rune Helljesen og Thorleif Næss sitter alle i styringsgruppa. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
AKSJONSGRUPPA: Ellen Mortensen, Rune Helljesen og Thorleif Næss sitter alle i styringsgruppa. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

Rapport: Stort konfliktnivå

Det er først og fremst støynivået som bekymrer aksjonsgruppa. Daglig skal flere titalls lass med stein lesses over i fartøy. I tillegg kommer støy fra anleggsmaskiner og vifter.

I et tilleggsnotat om bruken av saltimporttomta, utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag fra Statens vegvesen, konkluderes det med at anleggsstøyen gir stort konfliktnivå og belastning for nærområdet.

Her kommer det fram at støyende arbeid tett på bebyggelsen vil gi ulemper i hele anleggsperioden, men at det mest støyende aktivitetene vil foregå over en periode på 2,5 til 3,5 år. Det er i denne perioden det skal lasses stein på lektere.

- Naboene til anleggsområdet vil utsettes for sjenerende støy, og tidvis overskridelser av grenseverdier gjennom anleggsperioden, skriver Asplan Viak.

Illustrasjon: Statens vegvesen / Miljøløftet.no
Illustrasjon: Statens vegvesen / Miljøløftet.no Vis mer

Frykter for helsa

Det er vurdert en rekke støydempende tiltak. Blant annet skal det ikke utføres støyende arbeid utenfor tunnelen på kveldstid og i helgene. Et brakkerigg skal skjerme deler av omgivelsene for støy, og det skal settes opp en støyskjerm foran Christineborg borettslag.

- Veiledende grenseverdi vil overskrides på dagtid for en del boliger i nabolagene ved saltimporttomta. Disse boligene må vurderes med hensyn på behov for tiltak på fasade og lokal uteplass i byggeplanfasen, står det videre.

Ellen Mortensen bor i nybebyggelsen på Sandviken brygge. Hennes leilighet ligger vendt mot det planlagte anleggsområdet.

Hun er i liket med mange av sine naboer pensjonist.

- Jeg frykter veldig for min egen og mine naboers velvære, helse og trivsel. Disse påkjenningene kommer til å vare i godt over ti år. De fleste av oss er pensjonister, og drar ikke på jobb på dagtid. Mange har også dårlig helse, og er tvunget til å holde seg hjemme. De slipper ikke unna støyen og støvet, sier Mortensen som også sitter aksjonsgruppas styringsgruppe.

TETT PÅ: Ellen Mortensen bor i nybyggene på Sandviken Brygge, som ligger helt inntil det planlagte anleggsområdet. Foto: Marie Røssland / Dagbladet
TETT PÅ: Ellen Mortensen bor i nybyggene på Sandviken Brygge, som ligger helt inntil det planlagte anleggsområdet. Foto: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer

«Kortvarige plager»

I tilleggsnotatet kommer det fram at også støv og luftforurensning gir en «middels belastning» for nærområdet.

- Uten tiltak kan naboene oppleve noe støv og eksos fra anlegget som kan gi kortvarige plager, konkluderer Asplan Viak.

Det foreslås derfor en rekke avbøtende tiltak, som ventilasjon fra tunnelen, vanning av anleggsområdene, vask av fasade og bakke, samt forbud mot unødvendig tomgangskjøring.

Etatsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Bergen kommune, Tarje Wanvik, forteller at de nevnte ulempene ved prosjektet vil følges opp i en seinere fase.

- Støv, støy og annen forurensing er utredet, men vil bli videre fulgt opp med mer konkrete og detaljerte beregninger i prosjekteringsfasen. Det blir foreslått tiltak mot støv, og krav om rensing av vann fra tunneldriften.

Tips oss om Bergen

Har du et tips fra Bergen eller Vestland? Ta kontakt med vårt lokalkontor.

Kommunen tar selvkritikk

Etatsdirektøren tar selvkritikk på at de kunne varslet flere beboere om planene tidligere.

- Vi er åpen om det som skjer i planprosessene våre, og det er et mål for oss å gi god informasjon ut både til beboere, næringsliv og innbyggere i Bergen for øvrig. Beboere som grenser til anleggsområdet ble alle varslet ved planoppstart våren 2018. Vi ser i ettertid at vi kunne varslet bredere og utover kravene i plan- og bygningsloven i dette tilfellet.

Han viser samtidig til at alle dokumenter offentliggjort på kommunens nettsider i 2020, da skissefasen var ferdig.

- Totalt for hele reguleringsplanen til Åsane har Bergen kommune i forbindelse med høringen sendt ut 10.000 brev til grunneiere i planområdet mellom sentrum og Åsane, og inviterer til flere åpne informasjonsmøter, sier Wanvik.

Etatsdirektøren avviser samtidig at andre alternativer til transport av steinmasser ikke har blitt vurdert.

- Flere alternativer ble vurdert, blant annet Sandviken sykehus. Saltimporttomta ble vurdert som det klart beste alternativet. Ved Sandviken sykehus var det ikke stort nok riggareal, samt at nærhet til sykehusets drift og sårbare mennesker også var en vesentlig faktor.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer