- Den dypeste krisen

Tuva Grimsrud Prøis og ektemannen opplevde marerittet da sønnen (1,5 år) fikk en varm tekopp over seg. De har følt på skyld og skam. De er ikke alene.

OPPLEVDE MARERITTET: Tuva Grimsrud Prøis og Asbjørn Prøis opplevde at barnet deres ble hardt skadd. Foto: Privat
OPPLEVDE MARERITTET: Tuva Grimsrud Prøis og Asbjørn Prøis opplevde at barnet deres ble hardt skadd. Foto: Privat Vis mer
Publisert

BERGEN (Dagbladet): Da sønnen deres var 1,5 år gammel, ble han alvorlig brannskadd. Familien ble hastet til Haukeland universitetssjukehus i Bergen.

Selv om det er sju år siden nå, sitter sjokket igjen.

- Det var ekstremt heftig. Det var veldig alvorlig, og vi visste ikke hvilken vei det gikk. Det er den dypeste krisen man kan stå i, sier Tuva Grimsrud Prøis til Dagbladet.

Hun ønsker å skjerme sønnen i denne artikkelen, men åpner opp om krisen foreldrene sto i.

Lina Sophie Toft Lernevall har skrevet doktorgrad ved Universitetet i Bergen om støtten til foreldrene i en slik situasjon. Prøis er blant dem som har delt sine erfaringer.

Lernevall har identifisert seks behov for støtte som må medtenkes i møte med foreldrene. Her inngår blant annet at foreldrene trenger hjelp til å bearbeide følelser av skyld og skam.

«Selv om disse følelsene kan avta over tid, er det noen foreldre som forblir berørt på lengre sikt», står det i avhandlingen.

Føler skyld og skam

Dette kjenner Prøis seg igjen i.

- Skyld og skam har man følt mye på og må leve videre med. Det er en prosess jeg er usikker på om noen gang tar slutt. De følelsene trenger man hjelp med, å snakke med andre som har en forståelse for det.

I ettertid har de deltatt på «burn camp» i regi av Norsk forening for brannskadde. Der kan foreldre, pårørende og andre med behov for å snakke med noen, dele erfaringer.

Da de ankom Haukeland påsken for sju siden, var psykologene på ferie. Brannskadeavsnittet fikk dermed ordnet en samtale med sykehuspresten.

- Da vi ankom sykehuset hadde jeg et sterkt ønske om å snakke med noen. Det behovet ble ikke mindre de første timene eller det første døgnet.

Det var også obligatorisk med en samtale med psykolog før utsjekk, forteller Prøis.

REDNINGSAKSJON: En kvinne måtte reddes hengende fra vinduet i 20. etasje da en brann brøt ut i en boligblokk på Manhattan i New York City lørdag 5. november. Video: Patti Ryan Vis mer

- Absurd

Doktorgradsavhandlingen trekker også fram at foreldrene trenger tid til å ivareta egne grunnleggende behov.

De alvorligste tilfellene kommer til Haukeland. Dette inkluderer folk fra hele landet, og de kommer gjerne i all hast. For Prøis og mannen, som kom til sykehuset på en rød dag, resulterte det i at det gikk noen dager før de fikk skiftet undertøy.

- Det var absurd. Plutselig var vi i Bergen uten mulighet for noe som helst, sier hun.

- I en ideell verden kunne jeg ønsket meg at det sto en bag der når vi ankom, med noen enkle sokker og bomullstruser. Det er ikke før etterpå at man innser hvor ekstremt det var. Du er ikke i stand til å ta vare på deg selv.

En av foreldrene får sove med barnet på sykehuset. Den andre må finne alternativ overnatting, og må pendle fram og tilbake. Da de kom til Bergen, var pasienthotellet stengt.

- Så må du styre med overnatting og transport i en ukjent by, mens barnet ditt svever mellom liv og død.

Etter hvert fikk de imidlertid plass på pasienthotellet, og da ble hverdagen både enklere rent praktisk og økonomisk.

- Får gåsehud

I ettertid måtte de gjennom etterbehandling for brannskadene.

- Vi opplevde det som en krevende tid. Det å balansere rollen som fysioterapeut, sykepleier og forelder. Du må gjøre en del ting som er ubehagelig og vondt for barnet ditt, samtidig som du skal være den trygge som skal gi omsorg.

Sønnen brukte kompresjonstøy i over ett år etter uhellet med tekoppen.

- Det har blitt noen maratondager, med reise opp og ned til Bergen. Som foreldre har man ikke krav på å reise begge på statens regning. Samtidig hadde vi et kjempebehov for å stå i dette sammen. Det er også krevende å reise alene med et barn på under to år. For oss var det nødvendig å være to, og vi fikk løst dette med en legeerklæring.

Hun understreker at de ble møtt av et personale som ivaretok sønnen deres på best mulig måte.

- Jeg får gåsehud av å tenke på det, sier hun.

- All ære til dem

Hun vil dele sin historie for å få et økt fokus på situasjonen foreldrene står i. Utfordringene som Prøis tar opp her, er gjennomgående i Lernevalls avhandling.

- Det ligger mye på systemnivå som burde vært endret. Det er en spesialenhet for brannskader, og ikke en barneavdeling, det er isolat og lukket. Men de som jobber der gjorde det beste de kunne ut fra rammene de har.

Hun forteller også om ansatte som strekker seg langt i en hektisk hverdag, og særlig én episode har festet seg. Da dekket en sykepleier ei tralle med servietter til duk og ordnet middagsrester for de to utslitte foreldrene.

- All ære til de som jobber der. Vi står i en evig takknemlighetsgjeld til de som reddet livet til barnet vårt.

FORSKET: Lina Sophie Toft Lernevall forsket på foreldre med brannskader. Foto: Roger Minkow
FORSKET: Lina Sophie Toft Lernevall forsket på foreldre med brannskader. Foto: Roger Minkow Vis mer

Ble overrasket

Lina Sophie Toft Lernevall, som står bak doktorgradsavhandlingen, har jobbet som sykepleier på brannskadeavdelingen. Hun ble overrasket over hvor mange av pasientene som var barn.

- Jeg lurte på hvordan vi kunne støtte foreldrene best mulig. Jeg var sikker på at det allerede var utviklet en eller flere støttemodeller som vi i avdelingen bare kunne implementere. Og jeg ble overrasket da kollegaene mine fortalte at det var der ikke, at dette visste man svært lite om, sier hun.

Hun tror forskningen kan hjelpe foreldrene i akuttfasen og i den første tida etter utskrivelse.

- Behovene er særdeles håndgripelige for personalet på brannskadeavdelinger, og håpet mitt er at de skal implementere behovene i møtet med og i pleien av denne foreldregruppen, sier hun.

Ser behovet

Avdelingsoverlege Ragnvald Ljones Brekke ved brannskadeavdelinga på Haukeland universitetssjukehus vil først og fremst beklage for det Prøis opplevde.

- Rutinemessig tilbyr vi kontakt med sosionom, for å hjelpe til med problemer det kan medføre med langvarig opphold, og tilbyr de som ønsker det kontakt med barnepsykolog og psykiater, sier han.

Brekke forklarer at de har vært klar over problemet, og er glad for at Lernevall har tatt tak i temaet.

- Det er litt på utkanten av det akutte. Vi ser at det er et behov som tidligere har blitt oversett, og som vi nå prøver å ta tak i. Først og fremst handler det om å bedre oppfølgingen, i samarbeid med pasientforeningen.

En annen utfordring er lokalene på brannskadeavdelingen, forklarer avdelingsoverlegen.

- Det er lite plass tilgjengelig, og lokalene er ikke barnevennlige. Nå bygges det nytt barnesykehus som skal stå klart i 2023. Det kan bedre opplevelsen litt i seinere fase, sier han.

Han forteller at foreldre også kan benytte seg av sykehushotellet, og at barna selv kan bo der i perioder med foreldrene, om tilstanden tillater det.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer