BERGEN (Dagbladet): - Sorg blir savn etter hvert. Jeg jobber for å få et godt liv igjen, sier Else Dalen til Dagbladet.
17. mai i fjor krasjet ektemannen hennes gjennom nesten 40 år, Arvid Dalen, i bommen som skal hindre trafikk inn i Tunsbergtunnelen på Voss. 63-åringen, som var stillasformann på Equinors anlegg på Mongstad, var på vei hjem til Sandefjord med motorsykkel da han traff bommen og omkom på stedet.
Etterforskningen fant flere avvik ved bommen, blant annet at sperremarkeringen skulle ha vært i rødt og gult - ikke rødt og hvitt - og at opplysningstavla ikke tilfredsstilte siktkravet fullt ut, samt at stoppsignalet med rødt blinksignal skulle hatt svart tekst på oransje bakgrunn - ikke rød tekst på svart.
I januar henla statsadvokaten saken «fordi forholdet ikke er straffbart». Else Dalen har klaget videre til Riksadvokaten, og har et håp om at saken skal bli gjenåpnet.

Nye bom-krav
Bergens Tidende har fulgt Else Dalens kamp for å hindre flere slike ulykker, og forrige uke skrev avisa at det kommer nye krav fra Statens vegvesen.
For første gang, ifølge Vegdirektoratet, er det et tydelig krav at bomarmen enten skal knekke eller bøye unna ved påkjørsel, «slik at den forvolder lite eller ingen skade på kjøretøy og mennesker».
Statens vegvesen forklarer at de nye bomkravene ikke får tilbakevirkende kraft, og bare vil gjelde ved nyetablering av bommer. Else påpeker at det foreligger en nullvisjon hos Statens vegvesen.
- Dette er en visjon om ingen drepte eller hardt skadde i trafikken. Hvis det ikke gjelder eksisterende bommer jobber ikke Statens vegvesen opp mot nullvisjonen. Dødsfellene står jo fortsatt der da!, sier Else, som frykter flere ulykker.
14 dager etter dødsulykken var hun på ulykkesstedet på Voss. 61-åringen forteller om møtet med åstedet:
- Det var en sterk opplevelse. Ut fra de eksisterende forhold på stedet skjønte jeg at Arvid ikke hadde en sjanse til å overleve møtet med bommen, til tross for alt sikkerhetsutstyr deriblant en airbagvest.

Ny cruisesatsing: - Bekymret
Frykter flere ulykker
BT har snakket med andre som har krasjet inn i liknende bommer, og Else påpeker at i avisas kommentarfelt er det andre som har skrevet om utfordringer og hendelser med den aktuelle bommen. I åra 2001-2021 var det ifølge Vegvesenet totalt 17 ulykker der bom ved tunnel var involvert og der noen ble skadd, skriver BT.
- Det har altså skjedd hendelser tidligere som Vegvesenet kjenner til og som det ikke er gjort noe med. Det er en alvorlig svikt, sier Else.
Hun ønsker at de skal undersøke alle omstendigheter rundt ulykken spesielt med tanke på konstruksjonen på bommen som hun mener forvolder skade og ikke forhindrer.
- Jeg frykter at det skjer dødsulykker igjen om ingen gjør noe med situasjonen.

Dagbladet har vært i kontakt med Statens vegvesen som i en e-post svarer på spørsmål, og vil siteres som Statens vegvesen.
Her blir det forklart at veiforvalter kan gjøre en trafikksikkerhetsanalyse av veinettet for å vurdere om det er noen eksisterende bommer som bør skiftes ut.
- Vi kommenterer ikke selve ulykken, men vi kan si at regelverk er i konstant utvikling og at vi hadde sett behov for en tydeligere regulering av bomutforming. Noe som nå er konkretisert med de nye kravene som ble publisert mars/april 2023, skriver Statens vegvesen.

Skuffet: - Folk har flyttet
- Har ingen å miste
På spørsmål om det er gjort noe med avvikene som ble avdekket etter ulykken, er svaret nei.
- Det er mellom 2001-2021 registrert 17 ulykker der bom ved tunnel var involvert og noen ble skadd. Hvordan jobber dere opp mot dette og nullvisjon?
- Vi har ingen å miste og vi jobber kontinuerlig for å forbedre/utvikle dagens regelverk.
Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe analyserer alle dødsulykker på norske veier. Rapporten om denne ulykken er ikke ferdig ennå, understreker Vegvesenet.
Arvid Dalen hadde kjørt motorsykkel siden han var 18 år. Else forteller at han likte seg på veien, samtidig som han hadde stor respekt for risikoen som følger ved å kjøre motorsykkel.
Siste innkjøpet hans var en airbagvest for å sikre seg selv best mulig. Etterforskningen har konkludert med at 63-åringen holdt fartsgrensa og ikke var ruset på alkohol eller rusmidler.
- Arvid hadde ikke en sjanse til å unngå ulykken slik det ser ut i dag. Det var ikke hans skyld, og det gjør det mye verre, sier Else.

Advarer om helseplager: - Ikke en bagatell
- Var betydningsfull
Hun beskriver ektemannen som livsglad og handlekraftig. Else sier at Arvid etterlater seg et stort tomrom og savn både for de nære og alle hans venner.
- Gladgutten var inkluderende og betydningsfull for mange. Hadde denne ulykken skjedd en av hans kamerater vet jeg at Arvid hadde stått på for rettferdighet og trafikksikkerhet, sier hun og legger til:
- Han likte å leve. Det skjedde alltid noe rundt ham, han likte å holde på med ting. Han trivdes i Tyrkia, hvor vi har leilighet, og på MC-tur i Europa og Norge. Han elsket det. Han var også en familiemann.
Hadde Arvid vært i live, ville de to feiret 40 års bryllupsdag 17. juli i fjor.
- Året før han døde, bygget han basseng i hagen. Han gledet seg sånn til å komme hjem og ferdigstille det. Det siste prosjektet hans var en gave til barn og barnebarn. Han hadde alltid prosjekter på gang.
Else er spent på hva Riksadvokaten konkluderer med. Hun er tydelig på at hun gjør dette for å hindre ulykker, og at en gjenopptakelse ikke handler om at det skal gå «hennes vei», men trafikantenes vei.

- Legene gjorde meg narkoman
- Lett å være etterpåklok
Dagbladet har snakket med kompiser av Arvid, som er enig i at forholdene på stedet burde vært bedre.
Jarl Frode Kamfjord har selv kjørt motorsykkel i 45 år, og vært formann i Sandefjord MC-klubb.
Han beskriver Arvid som svært forsiktig og forteller at han var den første til å kjøpe airbag i MC-klubben.
Han reagerer kraftig på at bommen var nede.
- Mitt hovedbudskap er at bommene ikke må kjøres ned inntil man har bedre skilting eller et bedre system - med brytepinne, for eksempel. Jeg har kjørt der flere ganger og du ser det ikke med mindre du er 100 prosent oppmerksom. Du ser det nesten ikke før det er for seint. Det er lett å være etterpåklok, men da må man være det også, sier han.